En uke til julaften...

God mandag ettermiddag.
Ute er det mildt og det regner litt. Utover i uka er det meldt kaldere og kanskje skal vi få en hvit jul. Det er nokså sjelden her.
Fruen pynter til jul.Har moderert meg med årene og mye har barna fått. Før var jeg helt håpløs. Hadde til og med nisser på dolokkene, noe som jeg også ble mobbet litt for. Har også bakt og lagt julegodt. Koser meg. Ifjor ble julen tilbrakt på sofaen på grunn av prolapsen. Kanskje derfor jeg koser meg ekstra i år.

Adventskransen er enkel i år. Granbar, lerkekvister og kongler.

Min barndoms jul. Tenk at slik en liten ting kan bety så mye. Da vi delte boet etter våre foreldre hadde alle lyst til å ha denne. Heldigvis havnet den her hos meg. Den nissen som opprinnelig var her er borte. Jeg har satt en ny. Nissen hadde en snor som gikk opp til klokken og det var gøy å ringe med den. Som jentunge var jeg helt betatt.

Selv om jeg har gitt bort noen nisser er det en del igjen.

Tallerkenhylla på kjøkkenet. Disse fatene har vi arvet, og her står også små juleting som barna lagde da de var små.

Julekrybba har fulgt meg i mange år. Både barn og barnebarn har og er opptatt av den og det lille Jesusbarnet i krybben. Vårt minste barnebarn har mange gode kommentarer, og det er ikke alltid like lett å holde seg alvorlig. Slik som denne kommentaren da han lekte med krybben. Mor, hvem klippet navlestrengen på Jesus da han ble født. 

Og høyt i toppen den blanke stjerne heter det i julesangen. Denne er ikke så blank, men var den første julestjernen mine foreldre hadde på juletreet etter at de giftet seg.
Ønsker dere en fin kveld.
Hanne-Lise.