Plassen min.

God torsdagskveld.

Nå har vi hatt noen dager med regn her sør. Regnet trengte vi, men tordenværet som fulgte med kunne vi vært foruten. Det var ikke rett over her, men nok til at fruen følte seg utrygg. Skrekken sitter i fra jeg var liten jente og opplevde ting som var skremmende. Slipper å vanne og frem mot helgen er det meldt bedre vær.

Bildene idag kommer fra hula mi som jeg kaller den. En liten plass som er bare min. Her kan jeg trekke meg tilbake når jeg vil ha litt tid for meg selv. Her sitter jeg på benken helt skjermet for innsyn.

 Denne reolen lagte mannen for noen år siden. Genial, for den tar så lite plass. Er festet med jordspyd så den ikke skal kante.

Bak reolen vokser elefantgresset. I år er det så høyt at jeg har tatt bilde fra terrassen oppe.

Her er den lille benken. Ikke så mye jeg har sittet her til nå i år. Det har vært så varmt og om kvelden har det vært mye mygg.

Her står liljen - Tango Capuchino.

 

Og denne - Lilje Novana. Ikke mange liljer som har begynt å blomstre enda. Mye er senere enn det pleier.

 

På benken sitter jeg og ser utover dette bedet. Snart blir det helt hvitt. Fruen er glad i hvitt så jeg har kalt denne plassen for eden. Her gikk flere planter i vinter, men fremdeles er det frodig.

Ha det godt og ta vare på hverandre.

Hanne-Lise.